Huskeliste, fang & slipp
Fang & slipp – også mulig for laksen Å kunne høste av naturens overskudd har alltid stått sterkt i det norske laksefisket, men hva gjør vi når den atlantiske villaksen sliter med dårlig rekruttering? Hver lakseelv må forvaltes ut i fra lokale forhold slik at fangstuttaket tilpasses elvas gytebestandsmål (mengden laks som gyter i elva). I noen elver kan vi ikke lenger høste ubegrenset. Fang og slipp er derfor et viktig verktøy i det moderne sportsfisket etter laks, og ydmykhet og moderasjon bør stå sentralt. Gamle holdninger og myter for fall ”Laksen er en meget følsom art som tåler gjenutsetting dårlig” Alle fiskearter har et ytre slimlag og en skjelldrakt som skal beskytte fisken mot fysisk slitasje og sykdomsroganismer. Hvor dypt skjellene sitter i huden varierer fra art til art. For laksens del sitter de relativt løst under sjøfasen, men desto hardere i ferskvannsfasen. Skjelldrakta må kunne tåle påkjenningene laksen utsettes for i strømmende vann og et steinete miljø, og slik sett er det ikke noe i veien for å gjenutsette en laks. Med riktig behandling er skjelltapet minimalt, og laksen tåler det godt. ”Laksens dødelighet øker betraktelig etter gjenutsetting” Hvis gjenutsettingen gjøres på riktig måte og hvis laksen håves etter kort tid, er dødeligheten meget lav, spesielt i starten på sesongen. Vanntemperaturen påvirker laksens overlevelse etter håving, jo varmere vann desto høyere dødelighet. Stiger vanntemperaturen over 18 °C er det anbefalt å ikke sette ut laksen igjen, men også her finnes det klare unntak. Under sommerfisket er det derfor ekstra viktig å bringe laksen til håven så raskt som mulig, og sørge for at fisken hele tida håndteres i vannet. Gjøres dette, tåler laksen godt å bli satt ut igjen. ”Kroken sitter alltid dypt når laksen fanges med mark” Mange markfiskere venter unødvendig lenge med å utføre tilslaget når laksen tar agnet. Med riktig utformet krok, riktig agnmengde og et raskt tilslag, er det forbausende å registrere hvor mange lakser som krokes langt ute i munnen, og som følgelig kan gjenutsettes uten problemer. I de tilfellene der laksen krokes dypt, skal fisken selvsagt avlives. ”Det er liten vits i å gjenutsette en laks siden den dør etter gyting” Husk at mange lakser er flergangsgytere, spesielt i perioder der sjøoverlevelsen er lav. Smoltens dødelighet er høy samtidig som tilgangen på føde for storlaksen er god, noe som øker overlevelsesevnen til flergangsgyterne. Dette fører igjen til andelen gytende storlaks dominerer i den samlede gytebestanden i elvene – overlevelsesmaskiner som fører med seg viktige gener for overlevelse, næringsutnyttelse og vekst. Store, livsterke hunnlakser bør derfor spares og gjenutsettes. ”Laksen sprenges i løpet av kampen og er egentlig døende når den landes” Igjen avhengig av vanntemperatur og hvor lenge kampen med laksen pågår. Mange mener de skåner laksen ved å la kampen vare lenge, altså kjøre den på løs brems, men dette er den sikre død for fisken, spesielt i varmt vann. En bestemt holdning, effektiv kjøring, en rask og skånsom landing og påfølgende gjenutsetting er det aller beste. Det er også lett å registrere hvor sliten laksen er når den havner i håven. En fisk med meget langsom gjellelokk- og kroppsbevegelse kan være dødende. En laks som fortsatt spenner kroppen, puster godt og evner å bevege øynene klarer fint en gjenutsetting.
 Skitt laksefiske! |
 | ||||||
| ||||||
|
