Innenfor villaksens utbredelsesområde er det i alt 2600 lakseelver, av disse ligger 450 i Norge. Omtrent en tredjedel av den gjenværende forekomsten av atlantisk villaks finnes i Norge. I de norske elvene er andelen storlaks ekstra høy. Hver vår vandrer om lag 10 millioner smolt ut fra de norske lakseelvene. Etter beitevandringen på 1 — 4 år ved Færøyene og Grønland kommer mellom 500 000 – 1 000 000 kjønnsmodne laks tilbake til sin egen elv.
Utgitt av: Norske Lakseelver (www.lakseelver.no) med støtte fra Statens Fiskefond
Ilustrasjon er: Pål Thomas Sundhell Design og produks jon : Millimeterpress as (www.milli.no) Utgivels esår: 2008
Predatorer i havet
Laksen har mange fiender i havet og er spesielt utsatt den første tiden etter utvandring. Jo større smolten er på utvandringstidspunktet, jo større er sjansen for at den overlever. Laksesmolten spises av torsk, lyr, sei, skarv og måkefugl. Når laksen blir større, spises den blant annet av sel, hai og tunfisk.
Laksens vandringer
Kartet viser utbredelsen til atlantisk laks og vandringsruter for de forskjellige stammene. River Leaf i Ungava Bay er nordligste gyteelv i Canada. I USA er den sørligste gyteelven River Housatonic i staten Maine. I Europa er River Tagus i Portugal den sørligste gyteelv og River Kara øst for Novaja Semlja er den nordligste. På Grønland er River Kapisigdlit på vestkysten den eneste kjente gyteelven.
Laksen navigerer
Etter en minst 5 000 km lang svømmetur i havet, forserer den fosser og stryk i opptil tre og en halv meter høye hinder for å komme tilbake til stedet den ble født. Laksen har magnetisk jern i sidelinjen og i hodet. Det antas at laksen grovnavigerer i sjøen ved hjelp av et sitt innebygde kompass eller ved hjelp av solas posisjon i forhold til sin egen biologiske klokke. Laksen bruker luktesansen for å finne tilbake til sin egen fødeelv, og elvestrekningen hvor den vokste opp.