Den kom da du minst ventet det. Eller kanskje du bare visste at den kom til å hugge i et tilnærmet ubeskrivelig øyeblikk da alt stemmer, da du fysisk nesten kan kjenne på følelsen av at fisken vil ta. Uansett, det røsket i hvert fall godt. Og etter at den tilsynelatende urokkelige tyngden i enden av snøret hadde fått nok av presset, klinte den til med et nedstrøms utras av de helt sjeldne, med ettertrykkelig beskjed om hvem som kom til å ha overtaket de neste minuttene. Med pulsen dundrende i hodet greide du omsider å kane den inn i et stille bakvann. Din aller første laks – et minne for livet.
